KABBALAH - den jødiske mystikken

Når vi sier A, så har det en meget begrenset symbol verdi i forhold til når man i kabbalah sier Aleph. Aleph betyr okse, symbolet på kraft og energi. Oksen var trekkdyret den opprinnelige traktor. Potensiell energi som kunne brukes til å trekke plogen, vannhjulet, vognen eller annet som skulle beveges. Oksen var også symbol på fertilitet, gnisten som stod bak skapelsen. Aleph betyr også den første eller tallet 1. Aleph symboliserer altet i forstand alt og intet, alle paradoksers forening, det ubegripelige. Selv om dette ikke er alle fasetter av Aleph, vil mange oppleve det forvirrende. Ja, men hva er da aleph. Fordyper vi oss i disse begrepene så faller de mer og mer sammen og det oppstår en bevissthet inne i oss, en identitet som samler disse elementene i en enhet. Vi klatrer på en måte opp på fjellets tinde og kan skue hele landskapet under ett. Vi er nå klare til å se på ordet kabbalah og skal starte med å ta for oss bokstav for bokstav som et eksempel på kabbalistenes tolkning og forståelse av tekstene.

Den første bokstaven er Q eller Qoph og har tallverdi 100. Bokstavene med tallverdi 1, 10 og 100 hører sammen i en familie, på samme måte som 2, 20 og 200. Det hebraiske alfabet deles dermed i tre grupper.Enerne fra 1 til 9, så tierne fra 10 til 90 og til slutt hundrerne fra 100 til 900. Se illustrasjonen. Dette gir 27 bokstaver. Da fem av disse er varianter av seg selv, har vi 22 ulike bokstaver. Enerne er de arketypiske prinsippene, 10-erne er deres manifesterte form og 100-erne deres fullbrakte eller opphøyde form.

Qoph (100), Iod (10) og Aleph (1) hører altså sammen. Der Aleph er altet er Iod det manifesterte. Iod er Aleph inkarnert. Mens Qoph er foreningen av dem begge. Altet inkarnert og guddommelig-beåndet. Den illuminerte eller mennesket med kosmisk bevissthet er bærer av Qoph. Aleph er der før skapelsen, Iod er der bare etter skapelsen, men Iod er atskilt fra altet, når Iod igjen forenes eller tar opp i seg altet oppstår Qoph. Dette er altså den første idé i ordet Kabbalah. Noe som er fullbrakt, fullkomment, kronen på verket. Noe som har inkarnert , blitt atskilt fra altet, men så ført frem til det fullkomne. Det samme prinsippet som illustreres når Midgarsormen eller Auroborus biter seg selv i hale, symbolet for den innviede. Den som har nådd så høyt eller dypt at roten og kronen på treet er blitt ett.

Hva er så QBLH mer enn dette perfekte? Da må vi til neste bokstav. B eller Beth er bokstav nummer 2. Beth betyr hus. Vi kjenner det alle fra Betel, Gudshus. Begrepet hus er like symbolsk som oksen var i Aleph. Et hus er noe man bor og lever i. Det å være i noe eller et innhold innebære ideen om en beholder. Selve ideen «beholder»/ «opphav»/ «ramme» er kjernen i bokstaven Beth. Dermed vet vi at Kabbalah er innholdet/ opphavet/ hjemmet til det perfekte, den illuminerte. Kabbalah er selve beholderen der den fortapte sønn vender hjem og blir Qoph. Men Kabbalah er enda mer. Den neste bokstaven er «L», Lammed (30). Lammed er en hyrdestav. Den representerer veiledning, formidling og læring. Bokstaven lammed strekker seg fra det øverste til det nederste. Hermed introduseres begrepene overføring og tradisjon som er de vanligste oversettelser av Kabbalah. Men disse oversettelsene sier mer om Lammed enn om hva det er som overføres eller hvilken tradisjon. Uten Qoph blir det bare BLa BLa, bla .... Formidling av meningsløse skall, tomme ord.

Den siste bokstaven er «H», Heh (5) og symboliserer livets pust. Heh betyr vindu. Vindu var en åpning luften kom gjennom i gamle dager. Det er livets pust. Heh er den femte bokstav og symboliserer det manifesterte og levende. Det betyr at Kabbalah er en livsform, en levende tradisjon. Heh gjør QBLH manifestert og belivet.

 Ved siden av tradisjon og overføring har QBLH også blitt oversatt med begrepene aksept, mottakelse og velkomst. Alle disse begrepene skulle være lette å forstå i lys av det ovenfor skrevne og er alle like riktige. Vi må bruke flere ord for å beskrive det ene ordet Kabbalah, men alle ordene vi bruker fyller ut og presiserer. Når man leser bibelen på hebraisk er det på samme måten, hvert ord har mange lag av betydning, hver bokstav bærer en ide, men resultatet er ikke et usammenhengende mangfold, men et tillegg av fasetter som sammen danner én krystall.

 Hva er Kabbalah?
I praksis er Kabbalah-begrepet brukt fra jødiske ortodokse til jødiske ekstatiske tradisjoner samt vestlige mystikere. Dermed rommer det alt fra symbolikk, ritualer, livssyn og tradisjoner. Bultmann tror det hele oppstod blant esseerne ved Dødehavet andre regner opphavet til trettenhundretallet i Syd-Frankrike og Spania. Selv tror jeg disse prinsippene alltid har vært der og at ulike personer gjennom tiden har gitt dem ulik drakt.

 Mange sentrale begrep innenfor Kabbalah kan føres tilbake til gamle Palestina om ikke lenger tilbake. Himmelvognen og visjoner om den himmelske Trone og de himmelske palass, englenavn og andre hellige navn har røtter helt tilbake til denne perioden. Vi kan endog trekke flere røtter tilbake til Egypt. Dette skal vi komme tilbake til mot slutten av artikkelen. Øst europeiske kabbalister fokuserte på kampen om det gode og det onde, mens de syd- og vesteuropeiske snakket om det feminine aspekt av guddommen, utstrålingene og skapelsen. Slik har dagens Kabbalah blitt påbygget i ulike deler av verden i ulike kulturer og gjennom forskjellige historiske epoker.

 Mest kjent er kanskje perioden i Syd-Frankrike på 1300-tallet der Moses De Leon, en spansk kabbalist la frem Sepher Ha-Zohar og hevdet den var fra Rabbiner og kabbalisten Simeon ben Jochai som levde i det andre århundredet. Gershom Scholem, en av de fremste historikere på området, viste overbevisende allerede i 1941 at Zohar var skrevet av Moses de Leon. Dette gjør ikke Zohar verdiløs. Den står som et av de aller viktigste kabbalistiske skrifter helt frem til i dag. Vi må huske at det ikke var uvanlig å dedikere sin bok til kongen. Mange mener at menneskets grad av individualitet var annerledes selv på 1300 tallet. Derfor hadde ikke kunstnere og forfattere samme behov for å markere sitt individ.

 Kabbalah har i dag fått en renessanse. Mye av dette skyldes de vestlige mysterie tradisjonene. Ordenssamfunn som Frimurere,Tempelriddere, Rosenkorsere og andre som bygger sine ritualer og leksjoner rundt kabbalistiske prinsipper. Flere av de moderne bøkene om kabbalah springer ut av disse tradisjonenes medlemmer. På den andre siden har vi den kabbalistiske tradisjon som har levd i de jødiske miljøene også blant disse har Kabbalah fått en renessanse. Da jeg var i Israel var det ingen som ikke visste hva Kabbalah var og de aller fleste kunne fortelle om de fundamentale prinsippene i Kabbalah. Likevel er det ikke bare her, men også i USA og andre deler av verden at Kabbalah opplever en renessanse innenfor de jødiske miljøer. Før var Kabbalah noe man ikke snakket åpent om blant jøder, i dag sprer mange av dem sine tanker og ideer i bøker og også gjennom internett.

 Gjennom historien står enkelte kabbalister frem som fakler og lysbærere, disse har det til felles at de ikke kun baserer seg på den historiske tradisjon, men selv har løftet seg opp til de høyere verdener (QBLH) som de skriver. De har sett tronen og de skapende bokstaver. Rabbiner Akiba skriver; «..Jeg steg opp til himmelvognen, en himmelsk stemme kom frem fra herlighetens trone.....jeg så hele universet og så det slik det var, jeg steg opp i en ildvogn.» Rabbiner Ishmael skriver: «Kom og se bokstavene som skapte himmel og jord, bokstavene som skapte sjøer og elver ... Metatron tok meg i hånden, løftet meg på sine vinger og viste meg alle bokstavene inngravert i flammer på herlighetens trone.»

 Vi kjenner igjen stilen fra Ezekiels visjon og åpenbaringens bok. Bøker som er fulle av kabbalistisk symbolikk. Slike opplevelser, «Qoph», innenfor en tradisjon, «bet» og formidlingen av disse, «Lammed», er det som utgjør den levende, «Heh» kabbalistiske tradisjon. Her som i alle andre tradisjoner er det de mennesker som har trådd stien som kan fungere som veivisere, men du må alltid gå veien selv. Veiviserne har ofte funnet frem alene - kanskje kan du også la deg inspirere til det. Det neste skrittet er alltid rett foran deg. Det er der i form av hendelser, ideer, ord, mennesker du møter og drømmer og inntrykk. Du har alt du trenger til en hver tid, det er bare å sette i gang - det er ofte det det står om. Selvfølgelig er det en god hjelp å gå på kurs, lese bøker, møte andre med felles interesser og bli inspirert. Spørsmålet er hvor mange ganger og hvor lenge du skal gjøre dette før du selv begynner å gjøre noe utfra deg selv.

 Livets tre

I Vesten er det først og fremst symbolene knyttet til livets tre som forbindes med Kabbalah. Begrepet om et verdenstre ser vi i mange kulturer. Den som har ligget under et stort og høyt tre og sett opp mot himmelen kan lett forstå dette bildet som forbindelsen til de høyere verdener. I Kina snakker man om de ti himmelske stammer og de tolv himmelske grener. Disse korresponderer elegant både i rekke følge og i symbolikk med de ti sephirot og de tolv tegnene i zodiaken. Vi finner også paralleller til dette i hinduisme, zen-buddhismen og egyptisk mytologi.

 Livets tre er et begrep som kan føres tilbake til de tidligste røtter i den hebraiske kultur og i den egyptiske. De tidligste illustrasjoner minner mer om en syvarmet lysestake enn dagens geometriske figur som er av nyere dato. Den kompakte måten ulike prinsipper og kosmologiske aspekter på en så elegant måte er satt sammen i livets tre, taler for seg. Det finnes ikke noe tilsvarende symbolikk som så vakkert samler så mange prinsipper i henhold til mesteren Omraam Mikhaël Aïvanhov. Det er ingen tvil blant dagens kabbalister at dette symbolet representerer QBLH. Vi skal derfor ta en kort titt på livets tre og dets symboler. Se illustrasjon. Første blikk forteller oss at det består av tre loddrette søyler. Strenghetens og mildhetens søyler på hver side av likevektens søyle, den gyldne middelvei i midten. Når vi ser en helhet delt i tre, kan vi huske at alle tre-inndelinger i prinsippet har en felles kjerne. Om vi snakker om alkymistenes svovel, kvikksølv og salt eller astrologens faste-, bevegelige- eller igangsettende-tegn, så har vi i alle tre-delinger en fastlåst, stabil, fikserende pol og en eksplosiv, energisk, dynamisk pol som balanseres av det tredje prinsipp som er rytmisk, utjevnende og harmoniserende. Det samme kan sies om de tre søyler i livets tre. Søylen til høyre er representert av dynamiske energiske kvaliteter, mens den til venstre er grensesettende og formgivende. Den midterste søylen er balansen mellom disse.

 En annen struktur som kommer frem i livets tre er de tre trigonene med den 10. sephira i bunnen av treet. De tre trigonene symboliserer ovenifra elementene ild, luft og vann, mens den siste sephira, Malkuth som betyr kongeriket symboliserer jord. De tre øvre elementene er bygget opp av tre aspekter, mens det jordiske har fire. Tre og fire forholder seg til hverandre som himmel og jord. Tenk deg en barne tegning av et hus, en firkant med en trekant på toppen. Fire er fundamentet, bunnen alt står på, trekanten er det øvre aspektet, taket eller himmelhvelvingen.

 Den øverste trigonen blir ofte symbolisert som en enhet; Tronen, septeret og kronen, eller Fader, Sønn og Hellig ånd, enhet og treenighet. Det som står igjen blir de syv resterende sephirot, symbolisert i den syvarmede lysestaken. Dette er skaperen og de syv skapelsesdagene. Mellom disse har vi en avgrunn, en splittelse som oppstod med syndefallet. Her over denne avgrunnen finner vi den skjulte sphæren Daath som betyr kunnskap eller gkjennskap. Når Maria sier jeg har aldri kjent noen mann eller når det står i Genesis 4.1 ; «And Adam knew Eve his wife; and she conceived, and bore Cain», så forstår vi den nære intime enheten som ligger i ordet. Jeg har valgt den engelske teksten da den er nærmere originalen her. Den norske oversettelsen sier: «Og Adam holdt seg til sin kone». Denne intime kontakten i ordet «kjenne» gjør også at vi skjønner at farao måtte benekte at han kjente IHVH (Exod 5.2).

 Daath er skrittet før man står ansiktet til ansiktet med det guddommelige. Det tilsvarer den ellevte time i egyptisk mytologi. Denne timen er alltid den som er mest sparsommelig avbildet i de egyptiske gravkamrene, den tilhører de hemmelige kunnskaper om den dypeste forening med sin indre partner, det høyeste bryllup. Daath er sphæren som helbreder syndefallet og forener splittelsen mellom mann og kvinne.

 Den neste trigonen kan vi symbolisere med tre konger. I den 4. sphæren er det kongen i fred, han har skattekamrene fulle og er glad og gavmild. I den 5. sphæren har vi kongen i krig, han er i forsvar og på vakt overfor alt som skjer rundt ham. Mellom disse to aspektene på hver sin søyle, har vi i midtsøylen, mesterskapets konge, den som mestrer livet er konge over sin sjel og sitt legeme. Det er prinsen fra eventyret som har overvunnet trollet og blitt konge over kongeriket.

 Den siste trigonen kan sammenlignes med tre søkere, tre magikere. I den 7.. sphæren har vi magikeren som lever i harmoni med naturens vekslinger som følger måne faser og solens gang gjennom året, som kjenner den levende naturens vekslinger og kvaliteter og som samstemmer seg med disse for å oppnå større harmoni. I den 8. sphæren har vi den rituelle magiker. Han tilhører ordens-samfunnene eller de lærde religiøse, han søker i ord og tekster og resiterer vers og formler. Den 9. sphæren er den siste før det jordiske riket, og den første på vei oppover. Den tilhører den søker som nettopp har begynt å forstå at det finnes mer mellom himmel og jord, men der det fortsatt bare er en vag fornemmelse. Her er søkeren som titter i krystallkuler, bedriver spiritistiske seanser eller andre vage og uklare former for kontakt med det psykiske. Den siste sphæren den jordiske, tilhører alle de som etterstreber materiell lykke, objektiv kunnskap og tror alt kan forklares med materielle interaksjoner. Den er ikke bare negativ den tilhører også alle de som vil bygge det nye Jerusalem, Gudsriket på jord.

 La oss ta en nærmere titt på de 10 sphærene, de ti utstrålinger eller sephirot. Vi startet på toppen. Den første sephira kalles Kether og betyr kronen. Dette er kronen på verket. Det er den kongelige sephira, den guddommelige krone-chakra, kilden til hele skaperverket. Denne kilden ser vi bare resultatet av, derfor avbildes ofte Kether som et ansikt i profil. Det som er bakenfor Kether kan vi ikke ha noen formening om og beskrives som «Ain» - og betyr intet eller uten. Den neste sephira er Chokmah, visdom. Den representerer det skapende ord og den visdom og innsikt som ligger i hele den skapende prosess. Ofte symbolisert med et septer, en magisk stav, skapelses ordets magiske og falliske kraft. Det er denne sphæren som nås når man opplever sphærenes musikk. Den tredje sephira heter Binah, forståelse. Her oppstår den første begrensende og formdannende kvalitet. Visdom er dypere enn forståelse. Visdom er en indre prosess, forståelse kommer fra det å stå foran, det er en avstand i det. Også på hebraisk har vi lært at «B» er symbolet for beholder. Binah er den første beholdende, strukturerende kvalitet selv om den er i ildverdenen. Dette avslutter den første trigon, trigonen på ild eller det guddommelige nivå og vi går inn i luftverdenen. Den 4. sephira Chesed, barmhjertighet som vi symboliserte som kongen i fred, representerer en ekstatisk glede, en ekspansjon av bevisstheten vi knapt kan forestille oss. Den symboliseres ofte med en mitral, pavens hodeplagg. Det henspeiler bl.a på det religiøse og filosofiske i sitt høyeste utrykk som sannhet og den glede dens frihet bringer. Den 5. sephira Geburah, strenghet representerer den innviede når han alltid klarer å følge en høyere vilje. Denne sephira er symbolisert ved et flammende sverd, noe som skulle tale for seg selv. I den 6. sephira Tipheret, skjønnhet, er vi midt i livets tre, den gyldne middelvei. Dette er solen og gullets domene. Ofte symbolisert med en skålvekt. Skjønnhet og balanse er to sider av samme sak. Den 7. sephira Netzach betyr seier og evighet. Denne sephira avbildes med en rose og fargen er grønn, den representerer naturen og dens seier over den døde materien som kommer til sitt ypperste utrykk i rosen. Den 8. sephira Hod betyr herlighet. Ofte symbolisert med en bok. Den er knyttet til intellektet og søkingen etter sammenhenger og lovmessigheter. Navnet sier at det eneste formålet med dette er å se herligheten i skaperverket. Den 9. sephira Iesod, fundamentet er basis for hele den øvre verden. Den er ofte avbildet med den hellige gral. Den representerer det hellige og sakrale. Renhet er fundamentet for oppstigningen i de høyere sephiroth. Er du tynget av materien, følelser eller tankegods blir det vanskeligere å stige opp gjennom livets tre. Det er som et vognhjul fult av jord og søle det er vanskelig å få det til å gå rundt. Jo renere, jo lettere desto mer overskudd, mer energi desto mer opplagt føler du deg. Den 10 og siste sephira heter Malkuth, kongeriket og er ikke bare vår jord men også vårt legeme. Ofte symbolisert ved en fire deling eller de fire elementer. De fire verdenshjørner og himmelretninger. Malkuth er jordens sfære og korset som tegnes i dette sephira er også et symbol på det korset Jesus snakker om når han sier; Ta opp ditt kors og følg meg, og la de døde gravlegge de døde. Dette korset er korset som dannes av Ascendant-Descendant aksen og MC - IC aksen i radix horoskopet. Akser som beskriver jordens posisjon i fødselsøyeblikket. Før vi går videre skal vi se på hva Jesus Christus mener når han ber de døde gravlegge de døde. Han mener de vanlige menneskene som ikke er åndelig levende. Vi har tidligere sett hvordan «H» eller «heh» symboliserte liv. IHVH ofte oversatt til Jehova eller Jahve har således to tegn for liv. Dette henspeiler på det doble liv, de som «kjenner» IHVH lever også i ånden. De er født på ny, dette er essensen av pakten mellom Israel og IHVH.

 Fargene på livets tre

På illustrasjonen kan du se hvilke planeter og farge som knyttes til de ulike sephira. Legg merke til at den øverste trigonen starter med hvitt strålende blendende lys og ender med dyp mørk indigo, nesten mot det sorte. Mellom disse to ytterpunktene, lys og mørke oppstår alle fargene. Slik blir den første trigonen selve skapelsen av fargene. Den neste trigonen inneholder, Blått, rødt og gult, de tre primær fargene. Den siste trigonen har grønt, orange og fiolett, fargene som oppstår i møtepunktene mellom primærfargene og kalles sekunderfarger. Til slutt i Malkuth har man de fire elementfargene, primærfargene pluss grønt. Ofte er malkuth-fargene illustrert i mørkere varianter eller til og med i brune farger. Slik vi her har tatt for oss elementer fra fargelæren, kan man også bruke livets tre til å illustrere prinsipper fra musikken, kjemien, fysikken, medisinen og andre fagområder.

 I kabbalah er hver sephira tilknyttet ulike attributter. Man deler inn hver sephira i 5 ulike nivåer. Dette gir tilsammen 50 åpninger til den kabbalistiske virkeligheten. Disse 5 nivåer starter øverst med å illustrere et aspekt av det guddommelige på hver eneste sephira, f.eks «Den barmhjertige Gud» i Chesed eller «Den strenge Gud» i Geburah. Dette tilsvarer det åndelige nivå. Under dette har vi sjelsnivået som er selve navnet på hver av de ti sephirot. Åndsaspektet er evig (tid) og sjelsaspektet er uendelig (rom). Åndsaspektet er den alltid tilstedeværende Gud i sine ti ulike aspekter, sjelsaspektet er de 10 ulike rom, eller sjeler i den kosmiske Adam. De neste tre nivåer tilsvarer det mentale, emosjonelle og fysiske. Og utgjør sammen en lavere del av hver av sphærene. Det mentale plan tilsvarer det nivået der bevisstheten når en selvbevissthet og tilsvarer dermed det menneskelige domene. I naturen skiller mineralene seg ut med sin struktur, plantene har i tillegg vekst og pust, dyrene følelser, fordøyelse og bevegelse, mens mennesket har en jeg-bevissthet. Denne jeg-bevissthet er i Kabbalah illustrert ved personifisering av sphærene gjennom englenavn. Hver sphære har altså på øverste nivå et guddommelig navn, som tilsvarer det gudsaspektet som manifesteres gjennom denne sphæren og hver har sin egen erkeengel som er personifiseringen av den samme kvalitet. Vi må tenke oss den samme kvalitet, energi eller arketype manifestert på fem ulike nivåer. Fra det guddommelige, gjennom det sjelelige, til det personlige. Det nest laveste plan er et emosjonelt, kollektivt plan. Det tilsvarer det kollektive planet som dominerer mye av dyrenes liv. Tenk deg f.eks en due flokk, en fiskestim eller en maurtue. På denne måten er det også på det psykiske plan. Under det individuelle plan har vi grupper eller hærskarer av vesener. Det er beskrivelsen av alle de former for vesener som finnes i de åndelige verdener. Mennesket er det høyeste utrykk på Malkuth, kongeriket, men Malkuth er bare den nederste av de ti sphærene. I den neste sphæren Iesod er hærskaren englene, I Hod er det erkeengler. Disse to hierarkier har vi alle hørt om. Noen ganger sier presten engler, erkeengler og krefter. Hva er så disse kreftene? I Kabbalah er det hierarkiet i Netzach. I tillegg har vi 6 andre hierarkier. De vi har hørt benevnt oftest er serafiner, kjeruber og ofanimer. Dette er høyere og høyere utviklede vesener som for hver sphære kommer nærmere og nærmere det guddommelige. De høyeste vesener er de som synger «Hellig, hellig, hellig» foran gudstronen, slik det står nevnt i Åpenbaringens bok. Selv om engler gjennom de siste årene har fått en slags renessanse, er de for de fleste mennesker rene fantasi figurer. For kabbalistene er englene like reelle som dyr og planter. Man tenker seg hvordan mineraler suges opp i planter og hvordan dyr og mennesker spiser planter. Slik kan man fortsette i hierarkiet. Englene næres av de opphøyde følelser hos mennesket, mens erkeengler virker der den oppklarende tanke arbeider. De høyere vesener arbeider på mer forfinede plan av bevissthet. Før vi kommer tilbake til dette skal vi avslutte de fem nivåer som vi altså finner i hver av de ti sphærene. Vi har alt tatt for oss noen av gudsnavnene, sphærenavnene har vi gått gjennom, under disse følger navnene på erkeenglene som Mikael, Gabriel og Raphael m.fl.. Under disse har vi hierarkiene vi nettopp har nevnt. Nederste nivå er representert av den fysiske inkarnasjon av hver av disse sephirot og tilsvarer planetene. I den øverste trigon har sphærene før man oppdaget de ytterste planetene vært knyttet til den første spiraltåke i Kether, zodiakken i Chokmah og først i Binah den første planeten saturn. For å se alle relasjonene og attributtene til alle ti sephirot og deres fem nivåer se plansjen.

 La oss nå prøve å forstå hvordan dette kan brukes gjennom å ta noen betraktninger på begrepet liv. Hay er det hebraiske ordet for liv. Det skrives Heh Iod og kan oversettes med levende eksistens eller utvekslende inkarnasjon. Bokstaven H, «heh» betydde som vi så vindu. I gamledager var ikke vinduer tildekket av glass, det var lufte- og lysluker. Gjennom vinduene ble huset renset og levende gjort igjen og igjen. Hvor levende vi er som mennesker er avhengig av hvor stor grad av utveksling vi har. En sten er så godt som død grunnet sin manglende utveksling med omgivelsene. Planter puster luft og lys og veksler ut salter med jorda. Slik er det også med mennesket. Jo bedre vi puster og jo renere luft vi puster desto mer liv får vi. Det åndelige livet er også avhengig av hva og hvor mye vi puster. Utvekslingen er selvfølgelig ikke bare pustende. Når vi løfter våre tanker og emosjoner til høyere aspirasjoner endres vår utstråling og vi tiltrekker oss vesener som ønsker å se og lukte vår utstråling slik vi blir tiltrukket av en vakker rose i henhold til Kabbalah. Noen sier du er hva du spiser andre sier du er hva du tenker, atter andre har påpekt hvordan hund og hunde- eier eller ektemaker og samboere blir likere og likere med årene. Det vi har utveksling med tar vi opp i oss til en viss grad og bruker som bygge elementer, om det er maten vi spiser, luften vi puster, følelsene vi utveksler eller tankene vi deler med andre. Selv navnet vårt og lydene som det hele tiden kaster mot oss påvirker og former oss. Kabbalistene arbeider for å utveksle psykiske energier med høyere bevisstheter og på denne måten gjennomgå transformasjon. En aktiv utveksling med de åndelige hierarkier beliver vår ånd. Denne befruktningen gjør av vi fødes på ny. Befruktningen med de åndelige hierarkier eller sjelens oppstigning blir beskrevet av mange kabbalister. Ekstatiske beskrivelser og kjærlighetsfylt poesi utgjør en stor del av denne delen av den kabbalistiske arv.

 Hebraisk et multidimensjonalt språk

Den bibelen vi leser i Norge er så fjern fra den opprinnelige hebraiske at de som slåss om betydningen av de norske ordene burde gremmes. Bibelsk hebraisk er som kabbalisten Carlo Suares så klart har vist et projektivt språk. Det kan sammenlignes med matematikk eller musikk. Når en musiker ser et partitur, kan han bare ved å se på notene høre musikken. En matematiker ser også sin virkelighet direkte i de matematiske formlene. Disse språkene er internasjonale. Om vi derimot ser på et ord som «hus» kan ikke en engelskmann eller spanjol ved å se på ordet og bokstavene forstå ordet. Hvis han lærer hver av bokstavene kan han like lite forstå ordet «sus», selv om det ikke er noen nye bokstaver. Engelskmannen kaller huset «house» og spanjolen «casa». Har du derimot lært bokstavene på hebraisk så har du alt du trenger for å forstå kjernen av ordene, men det er få kabbalister som arbeider på dette nivået. La oss bruke de fem nivåene i hver sephira til å se på bokstavene. De har nederst en fysisk form selve symbolet, tegnet. På neste nivå har de en dynamikk en lyd med sin virkning, en bevegelseskvalitet. Identitets nivået er selve konseptet, innholdet i bokstaven. De høyeste nivåer av bokstavene kan kun oppleves av den som har klatret opp jakob-stigen. På sjels nivå er det evnen til å kjenne igjen hver bokstav i alt som finnes og det høyeste nivå skal jeg bare berøre ved å gjenta sitatet fra Rabbiner Ishmael; «.. Metatron tok meg i hånden, løftet meg på sine vinger og viste meg alle bokstavene inngravert i flammer på herlighetens trone.» Kabbalistene hevder at Gud skapte med de hebraiske bokstavene, for ikkejøder kan dette oppleves vel begrensende og kanskje til og med sekterisk eller navlebeskuende, men vi må forstå det på en dypere måte. De byggeelementene Gud skapte med, var ikke bokstaver heller lyder, dette er bare bilder. Å kalle det ideer er nærmere virkeligheten. I begynnelsen var ordet står det. Dette ordet var skapende aktivt og burde heller vært oversatt i begynnelsen var verbet. Men det hebraiske ordet kan bety; ordet, talen, navngi, si, svare, fortelle, kommandere, nevne, henvise mfl. Det ville derfor også være riktig å si i begynnelse var navngivelsen, konseptdannelsen, eller skapelsen av ideene.

 La oss før vi avslutter denne lille smakebiten på rikdommen i det hebraiske språket ta for oss et siste eksempel fra begynnelsen i Bibelen. «I begynnelsen skape Gud himmelen og jorden» står det i den første setningen i Bibelen. Ser vi på den hebraiske teksten så legger vi først merke til at det står AÅ foran himmel og jord og at dette lille ordet AÅ ikke blir oversatt. Nå står det på hebraisk AT, «Aleph» «Tau», den første og siste bokstav i det hebraiske alfabetet. Det er disse to bokstavene som blir oversatt med Alfa og Omega, når Jesus Christus sier jeg er Alfa og Omega. Det er samme begrepet som når du reiser til London og kjøper en «A to Z». I disse ulike alfabeter, brukes første og siste bokstav til å illustre; alt, alle, hele spekteret. AT i bibelen betyr alle bokstavene, alle prinsippene. Gud skapte alle prinsippene i himmelen og alle prinsippene på jorden. Det første ordet i Bibelen har som alle andre mange lag av betydninger, men som vi så i begynnelsen av artikkelen kommer alle betydningene sammen som fasetter av en og samme krystall. I begynnelse, er egentlig skrevet i ett ord; Bereshit Vi husker at B, «beth» er en beholder derfor betyr den også i. Men ordet kan deles på mange måter som alle bare er en av fasettene. «I begynnelsen», «Opphavet», «Skapelsen av seksfoldighet», «I hodet», «Med visdom» er ulike oversettelser av det samme ordet.

 Det er ikke slik at når man leser hebraisk så leser man flere ganger for å se alle disse ulike meninger. Den som «kjenner» bokstavene i den bibelske forstand av ordet opplever skapelsen, hører musikken som en musiker med sitt partitur, ser formlene som en matematiker. Det er ikke forstand (stå foran) eller begripelse (berøre, la seg røre) det er erkjennelse (væren og kjennen). Den som har fordypet seg og oppløftet sin sjel til kjernen av de hebraiske bokstaver opplever hele skapelses prosessen når han hører teksten i skapelses beretningen. Når du leser bibelen på denne måten bygger den bro mellom både de esoteriske og vitenskapelige skapelseberetninger. Fra og være en tekst man trekker på smile båndet av og sier «skapt på syv dager liksom», så åpnes en verden av innsikt som langt overstiger de ypperste tenkere i verden. Jo mer man fordyper seg i teksten, desto mer åpner den seg. Den er så kompakt og har så mange lag at hver gang man tror man har nådd veggen åpnes en ny dør til et enda større landskap.

 Tenk deg at du er en prikk,uten dimensjoner. Du tror alt som eksisterer er deg, den ene prikken. Så en dag vokser du til en strek. Plutselig består din virkelighet av mange prikker på rad, et utall av flere universer. Tenkt deg nå at du når i halen på en annen prikk og du vandrer igjennom dennes livsbane. Du kan fortelle om dennes fødsel og leve kår og hvordan han endag døde. Så skjer noe merkelig du blir to dimensjonal og ser at den linjen du nettopp har beskrevet nå kan taes inn i sitt hele, begrepet født, vekst og død smelter sammen. Du og han og mange andre er smeltet sammen i samme plan. Det blir meningsløst å skille dere fra hverandre, for ikke å snakke om hvor meningsløst det blir å snakke om deg som summen av alle de prikkene planet består av. Nu opplever du noe du aldri har kunnet oppfatte før, et bombardement av kjegler. De bombarderer planet ditt og går igjennom det uten å ødelegge det. Noen kommer med spissen først noen med spissen sist andre kommer sidelengs gjennom planet ditt. Det du opplever er at det finnes to fenomener sirkler og trekanter. Sirklene vokser, eller krymper mens trekantene først vokser og så krymper. Se illustrasjonen. Nå skjer noe merkelig. Du blir tredimensjonal og til din store forundring finnes verken sirkler eller trekanter verken vekst eller krymping, alt som er er kjegler. Hvor vil jeg hen med dette? Jo om vi tenker oss budskapet i Bibelen som en kjegle og bokstavene som prikker så kan vi se hvor mange linjer og plan vi kan forestille oss at kjeglen har, men den dagen vi ser punktene fra kjeglenes dimensjon faller det hele helhetlig sammen.

 Egypt

Oppstigningen til høyere bevisstheter er ikke kabbalistenes enemerker. I alle kulturer og til alle tider har søkende sjeler med sjelelig ballast foretatt reisen over floden, klatringen på stigen, oppløftingen i sjelen. Forberedelsen for slike aktiviteter er ikke noe som skjer i hemmelige rom eller på forlatte steder. Kabbalistene sa du skulle være førti år, ha etablert familie og arbeid før du startet det kabbalistiske arbeidet. I dag skjer innvielsene i hverdagen, prøvelsene skjer i møte punktet mellom deg og de andre, mellom deg og samfunnet. Alle kulturer har hatt sine åndelige veiledere. Mange av de kabbalistiske konseptene kan føres tilbake til Egypt. Det er intet nytt under solen. Vi skal nå se litt på noen av de Egyptiske røttene til Kabbalah. For det første har vi i eneaden, en samling av 9 guder, en parallell til livets tre. Se illustrasjon Skaper guden Atum, skapte sine to barn gjennom munnen (det skapende ordet), han spyttet ut og harket opp Shu og Tefnut. De fikk så barna Nut og Geb himmel og jord gudene. Disse fikk mange barn, Osiris , Nephtys, Set og Isis. Osiris og Isis fikk Horus. Denne rekkefølgen tilsvarer rekkefølgen i livets tre. Og gir mange spennende og oppklarende mytologiske paralleller. Horus har også et aspekt som sine fire sønner. Husker du hvordan Malkuth var delt i fire deler? Horus er falken som skal reise seg opp og bekjempe Set (satan). Horus har syv former, den høyeste er gull-horusen. Horus er den innviede som stiger opp (flyr) i livets tre.

 La oss til slutt se på noen begreper i Kabbalah som har røtter tilbake til Egypt. Tar man Kether i det hebraiske språk så betyr det kronen, denne sphæren har gude navnet «Ehieh» og skrives AHIH, Aleph + HIH den siste bokstav kombinasjonen har vi vært borti før. IH betydde manifestert liv, setter vi liv foran dette får vi ren væren. Verbet å være er HIH. Slik blir en måte å lese dette gudenavnet Aleph-er eller Aleph-væren, men vi kan også lese det Aleph lever Iod lever eller Aleph lever manifestert liv. Det høyeste aspekt av Kether er knyttet til «væren». Hva heter så væren på egyptisk. Det heter Kepher og er illustrert med skarabeen. At ord gjennom historien endrer lyd, mening og valør er kjent. Tenk bare på hvordan ulike bynavn har ulike uttaler i ulike språk; Wien, Vienna, London, Londres osv.
Før vi går videre skal vi ta en liten svipp tur innom Kina. Den første av de ti himmelske stammer kalles Jia ( se illustrasjonen) og dette skrift tegnet betyr også bille (skarabe), men den betyr også skilpadde skall og hjelm. Hjelmen og tronen er forsåvidt nær, men skilpaddeskallet er like viktig og hellig i Kina som skarabeen er i Egypt. Wallis-Budge en av våre fremste egyptologer, selv om han ikke har den esoteriske innsikt som egyptologene Schwaller de Lubicz, har uttalt at det ikke er noen tvil om at den egyptiske og kinesiske kultur har felles røtter et sted utenfor kina og Egypt, men vi har ikke noe grunnlag til å si hvor de begge kommer fra sier han. Den neste sephira Chokmah, med det skapende ordet må ha sine røtter i det egyptiske ordet Heku. Heku betyr magi, skaperkunst og henspiller på gjæringsprossens forvandlende kraft.
La oss avslutte den øverste trigon med Binah. Binah kommer sannsynligvis fra Benu. Benu er fuglen Fønix. Som flyr tilbake til sitt rede for å fødes på ny av asken på bålet. Tid, ild og jord (aske) er også knyttet til saturn / kronos. Har du noen gang tenkt på at om de fire elementene stilles i en sirkel så har du jord over ild og ild under jord ? PÅ samme måten er det nedenfor jorden en kjerne av ild. Det punktet som er mer jordfast en jorda vi står på er den forankringen vi finner innen for solens ild skall. Det er det faste punkt vi dreier rundt. Jeg har også tatt med en illustrasjon av det egyptiske livets tre. Det inneholder tetratyktos et høyt elsket symbol blant pytagoreerne. Tetratyktos var ti kuler satt sammen med fire nederst,tre oppå, så to og øverst en. 1+2+3+4 = 10, De egyptiske symbolene består av solen = en, armene = to, livets ank = tre og djed-søylen = fire. Til sammen blir det ti. Symbolet kan bl.a leses; solens kraft taes opp av den doble eter (ka) og gir liv (ankh) dette stabiliseres i dypet av vår struktur (djed). Det finnes flere Kabbalah-paralleller til det gamle Egypt, men artikkelen er kun ment å gi en smake bit på ulike aspekter av Kabbalah. Jeg håper dette er nok til at du vet om du ønsker å vite mer eller til at du er tilfreds med at du nå vet litt i alle fall om hva Kabbalah er.