Kabbalah - tverrkulturelle røtter og moderne visjoner.

Ordet kabbalah er hebraisk og betyr overlevering og tradisjon. På hebraisk har hver bokstav et eget navn. Hver bokstav er meningsbærende. Derfor kan man lese et ords innerste betydning ved å se på ordet bokstav for bokstav.

Kabbalah skrives med fire bokstaver: Q B L H. Den første bokstaven Q kalles Qoph som betyr bakhodet. Qoph symboliserer den prosess som innebærer at mennesket søker tilbake til sin kilde, til sin skaper, til Gud. Alle som arbeider med å utvikle seg, få en høyere bevissthet, eller bli bedre mennesker har Qoph kvaliteten i seg.
Den andre bokstaven B kalles Beth og betyr hus. Ideen hus kan være et rom, en gruppe, eller forsamling. De to første bokstavene til sammen betyr gruppen av åndelig søkende.
Tredje bokstav L kalles Lammed. Lammed betyr stav eller pisk. Den forbindes med det å drive noen fremmover, de som formidler eller tar imot og sprer lys og kunnskap. Så de tre bokstavene vi har til nå forteller at kabbalah er en samling mennesker som arbeider spirituelt, som er samlet i en gruppe og formidler et lys.
Den siste bokstaven H heter Heh. Heh betyr vindu. Et vindu var i gamle dager, før man hadde glass, en pusteglugge. Denne bokstaven betyr det som puster, det som er manifest og levende, som oftest i betydningen åndelig levende. Derfor kan man lese kabbalah som ”Foreningen av alle åndelig arbeidende mennesker som formidler innsikt på en levende måte” eller ” den levende formidlingskunst blant de som arbeider for å forenes med det høyeste” eller ” Gruppen av de som levende og innsiktsfullt manifesterer det Guddommelige”. Det finnes selvfølgelig mange flere muligheter for å lese disse fire bokstavene, men alle elementene må være med. I lys av dette er det mye som utgir seg for å være kabbalah som ikke er det. Mesteparten av alle bøker som skrive som emnet er basert på annen litteratur og er dermed en død tradisjon. Bare noen få bøker formidler en levende kabbalah-tradisjon.

Kabbalah er frigitt tradisjon eller historie i sitt høyeste aspekt. Kabbalah er ikke forbeholdt jødene. Den er universell. I et slikt perspektiv blir det også lite interessant å se på kabbalah som et jødisk fenomen. Derimot blir det desto mer interessant å sammenligne hvordan andre kulturer har utviklet tilsvarende symbolbruk, kosmologier og ontologier eller tilsvarende begreper om universet, mennesket og livets mening.

Livets Tre
Livets Tre er som dere ser en illustrasjon med 10 sfærer forbundet sammen med 22 stier. De 10 sfærene følges i sekvens fra den første til den tiende (se numrene) men er også organisert i tre vertikale søyler og fire verdener. De fire verdener er inndelt på tre ulike måter. Den første inndelingen er slik at vi har den første sfæren Kether alene i den øverste verden, så Hochmah og Binah i den andre verden, så Hesed, Geburah og Tipheret i den 3. verden og de siste fire i den 4. verden. En variasjon av denne er at den siste verden bare er Malkuth og de tilovers blivende sfærer alle tilhører den 3. verden. Den tredje inndelingen er at vi har tre trigoner, en for hver verden og Malkuth alene i den siste verden. Alle disse inndelinger er ulike måter å dele den samme enhet på. På samme måte som man kan dele fargesirkelen inn på ulike måter og i ulike antall farger.

De ti sephirot
Jeg skal nå ta en kort oppsummering av de ti sfærene eller sephirot som de kalles for de av dere som ikke kjenner til Livets Tre fra før.
Den første sephira Kether (kronen) er forbundet med kilden for all skapelse, den er møtepunktet mellom det manifesterte univers og intetheten. Her har vi ren væren eller ren eksistens.
Vi følger tallrekken eller lynnedslaget som det kalles videre til Hokhmah. Hokhmah (visdom) er forbundet med den utover gående skapende kraft, den er ikke Guds krone, men guds magiske septer. Et septer er symbol på utøvende kraft. Denne sephira forbindes med det skapende ord og sfærenes musikk. Den tredje Sephira Binah (intelligens/ forstand) er knyttet til guds trone. Her ser vi det første konsentrerende eller begrensende prinsipp i skapelsen. Vi kan tenke oss alle disse tre som ulike sider av guddommen. Hans krone, septer og trone. Alle er de i ildverdenen. Mellom disse tre og resten av treet har vi en klar avstand symbolisert med en uendelig avgrunn.
På andre siden av avgrunnen har vi Hesed (godhet) som er knyttet til ekspansjon og oversikt. Hesed sammenlignes ofte med en konge i fred som har sine mat- og skattekamre fulle. Det er sfæren for den syvende himmel. Geburah (styrke) er den femte sfære og forbindes med energi og kraft og symboliseres ved kongen i krig.
Etter og på midtsøylen mellom disse har vi den balanserende Tipheret (skjønnhet/ballanse), den er symbolisert gjennom Kristus som konge. Her er solen og den sentrerende energi. Denne sfærene er knyttet til kultivering av indre dyder og mesterskap i livet.
Disse tre sfærene er alle knyttet til ulike typer konger og dermed ulike former for mestring.
Neste sfære Netzach (evighet/seier), er sfærene for den transformerende kraft som vi finner i naturen og det grønne. Den forbindes med naturmagi, som å meditere til soloppgangen eller følge solens og månens gang gjennom året og måneden.
Hod (herlighet) er sfæren for systemer, matematikk, begrepsdannelse og symbolbruk. Her ser vi rituell magi som en av utrykksformene.
Den nest siste sfæren Iesod (fundamentet) er den første sfæren mennesket kommer til på sin vandring opp gjennom livets tre. Fundamentet for all åndelig utvikling er å skifte ut noe lavere med noe høyere og skifte ut noe mer materielt med noe mer subtilt og renere. Renhet i tanke, følelse og gjerning er det viktigste fundament for den som ønsker å klatre i livets tre. Alle disse tre sfærene forbindes med en form for magi. Den aller første søken, det å se i krystall kuler eller å være opphengt i tidligere liv, det å oppdage at det finnes mer mellom himmel og jord forbindes med Iesod. Den rituelle magi slik vi blant annet ser den i frimureriet forbindes med Hod og naturmagien slik den blant annet kommer til uttrykk i fullmåne- eller soloppgangsmeditasjon er knyttet til Netzach.
Den siste og tiende sfære er de fire elementers verden, vår virkelighet, og kalles Malkuth (riket).
Da er vi klare til å se på dette i forhold til de gamle kulturene og moderne fysikk.

Kina og kabbalah
I Kina har man en tradisjon som er vel så gammel som den jødiske kabbalah. Denne beskriver universet som bestående av 10 himmelske stammer. Det er jo besnærende at det er 10 himmelske utstrålinger i kabbalah også. Går man disse i sømmene vil man se at de ikke bare har samme antall, men at både rekkefølgen og de kvaliteter som tilegnes dem er så og si identiske.

Den første stammen Chia betyr hjelm og forbindes med når frøet åpner sitt skall like før spiringen begynner. I det kabbalistiske livets tre er den første sfæren Kether som betyr kronen. Det begrepet som kanskje flest av leserne er kjent med som forklarer dette er krone-chakra. Vi har i henhold til mange av de gamle tradisjoner en samlet energi over vårt hode. Denne ser vi også i kristen symbolikk som en ring rundt hodet. Her er ideen om krone, hjelm eller halo veldig like. Også ideen om den første bevegelse.
Den andre stammen heter Yia og forbindes med spiring og bevegelse. Den andre sfæren Hokhmah forbindes også med den utover gående bevegelse og det skapende ordet.
Den tredje stammen heter Ping og forbindes med konsentrert ild. I livets tre er dette Binah som forbindes med det første konsentrerende aspekt i den øverste trigon eller ild-trigonen i livets tre. Binah forbindes med planeten Saturn og man kan kanskje lure på hva denne har med ild å gjøre. Både teosofer og antroposofer har ført videre tankene fra Veda-kulturen om at jorden er underlagt store sykliske perioder av vekslende aktivitet og hvile. Fire slike sykler tilbake kalles for saturn-perioden og i denne perioden var jorden i en ild-aktig tilstand. De påfølgende tilstandene har beveget seg gjennom luft, vann og nå i denne syklus jord. Det betyr at jorden tidligere ikke har vært så materiell som den er i dag. Vi kan si at restene av denne ilden enda er å finne dypt i jordens indre. I dette perspektivet blir ildens hus et begrep som forbindes med denne stammen en meget presis betegnelse. Den fjerde stamme heter Ting og forbindes med noe robust, fast og modent. I livets tre er den fjerde sfære Hesed forbundet med godhet men også med rettskaffenhet og rettferd. Noe som ble sett på som de mest solide kvaliteter i den gamle jødiske kultur.
Den femte stammen heter Wu og forbindes med sverd og angrep. Den femte sfære Gebourah betyr styrke og symboliseres ofte med sverd. Den sjette stamme heter Chi og forbindes med livets vev, sentrering, styring og blomstring. Den sjette sfære Tipheret betyr skjønnhet og er midtpunktet og dermed også sentrum. Den er forbundet med solen som i henhold til esoteriske tradisjoner spinner livets tråd og er kilden til alt liv.
Den syvende stamme heter Keng og avtegnes med to hender som holder eller gynger noe frem og tilbake eller kverner ris. Den syvende sfære heter Netzach og forbindes med planeten Venus som styrer Vektens tegn, som forbindes med alt det grønne og på jorden. Den forbindes også med tilpasnings evne og balanse mellom to ulike ting eller mennesker. Denne stammen forbindes også med Venus i Kina.
Den åttende stammen heter Hsin og tegnet betyr fornærmelse, avstraffelse og kyskhet. Den åttende sfæren Hod betyr herlighet, men forbindes også med kommunikasjon, det å ta og gi og det androgyne aspekt. Tegnet for denne stamme er utrolig likt symbolet for planeten Merkur som styrer denne sfæren. Den niende stammen Ren forbindes med den som bærer en bør eller bærer vann, den som holder ting oppe. I livets tre er denne sfæren Iesod som betyr fundament og forbindes med vann.
Den tiende og siste stammen Kuei er en matte for ofring på lik måte som den siste sfære Malkuth eller riket er symbol for ”tiende”, prinsippet om å ofre eller gi en tiendedel av det man tjener eller høster bort til andre eller til gode formål.

Selv om dette blir korte stikkord skulle det klart vise at overensstemmelsen er meget stor. Jeg har på lignende måte funnet sammenheng mellom de ti sfærene og den gamle japanske, indiske og egyptiske kultur. En så stor likhet og overensstemmelse kan forklares med kontakt mellom kulturene eller med felles røtter. Personlig tror jeg at når mennesket når en viss grad av utvikling, så vil de oppdage de samme sammenhenger uavhengig av kultur og bakgrunn. Slik innsikt eller inspirasjon vil få ulik navngiving, men symbolikk og essens vil være veldig lik når det er den samme åndelige virkelighet som beskrives.

Kabbalah og Egypt
Av alle kulturer jeg har forsket på, er det uten tvil i den egyptiske jeg har funnet de sterkeste røtter til kabbalah. For det første har man de siste 10-15 årene funnet ut at det hebraiske alfabetet ikke bare oppstod i Sinai (2), men de siste funn viser at det har oppstått så langt syd som i Wadi el Hol, i nærheten av Luxor allerede mellom 1700 og 1900 f. kr. (3). Det hebraiske språk har sine røtter i Egypt (1) og de fleste sentrale ideer i kabbalah kan vi finne i den egyptiske kosmologi.

Ideen om Ain Soph Aur, det uendelige lyset som ligge bak skapelsen, har sin opprinnelse i skapelses myten fra Hermopolis. Her har den jødiske kabbalah forenklet den opprinnelige myten. Denne myten, som er en av de fire sentrale skapelsesmyter i Egypt, kalles Ogdoaden grunnet de åtte par av frosker eller slanger som brukes i symbolikken. Disse parene forbindes med paradoksene ”Alt-Intethet”, ”endelig-uendelighet”, ”lys-mørke” og ”manifestert-skjult”. Ser vi på kabbalah har de fått med de tre første i sin beskrivelse. Disse tre plasserer de overfor livets tre, overfor Kether-sfæren. Øverst har vi ”Ain” og Ain betyr ”intet”. Så kommer ”Ain Soph” som betyr ”uten ende” eller ”uendelig” og tilslutt nærmest Kether har vi ”Ain Soph Aur” som betyr ”uendelig lys”. Den siste ”skjult eller manifestert” må i dette tilfelle henspeile på hele livets tre eller noe som er ovenfor ”Ain”.

Skapelsesberetningen fra Heliopolis eller On som byen het på egyptisk er selveste grunnlaget for strukturen i livet tre. Byens sparsomme ruiner ligger i dag like ved flyplassen i Kairo. I denne myten er det ni guder fordelt på fire generasjoner. ”Oldefar” er den høyeste guden kaldt Atum. Han er opphav til alt, selv seg selv. Atum er den som starter hele skapelsen. Han starter skapelsen ved å spytte eller masturbere ut av seg selv sine to barn. Atum gjenfødes som skarabeen Kepher hver morgen.
Kepher er uten tvil opphavet til navnet Kether i den hebraiske tradisjon. Kepher betyr skapelse og tilblivelse og er nært knyttet til ideen om å skape seg selv gjennom det å være i stand til ”å være”. I kabbalah kommer dette til utrykk når Gud sier til Moses; du skal si at ”Jeg er at jeg er”. Vi ser også her at den første kinesiske stammen forbindes med skillpadden et dyr som er like sentral i skapelsesmyten der som skarabeen er i Egypt. Dessuten er skarabeen i Egypt ofte stilistisk sett illustrert likt med knoklene i hodet. Det viser ikke bare sammenhengen med kronen, men også sammenhengen med frøet som alt kommer fra. Ser vi på fosterets utvikling er det som om hele kroppen vokser ut av hodet, som et frø som spirer. I Kina er skilpadden det som hele skapelsen hviler på og springer ut av.
Atum sine to barn representerer de to neste sfærene i livets tre. Disse to (besteforeldre) får så to barn; himmelguden Nut og jordguden Geb, som henholdsvis gjenspeiler den 7. himmel eller Hesed og Geburah sfæren. Disse to (foreldre) får så fire barn: Osiris, Isis, Nephtys og Set. Til sammen utgjør disse de 9 viktigste gudene i Heliopolis. Osiris og Isis får barnebarnet Horus som her representerer den 10 sfæren Malkuth. Malkuth er de fire elementenes verden noe som gjennspeiles i Horus sine fire sønner. Se illustrasjon.

Her ser vi tydelig at selve oppbygningen i livets tre bærer en utrolig likhet til den egyptiske skapelsesberetningen fra Heliopolis. Jeg har allerede nevnt likheten mellom navnet Kether og Kepher. Sfære nummer to kalles Hokhmah som betyr visdom. Denne sfæren forbindes med det skapende ord og guds innerste innsikt. Guden Atum som forbindes med Kether har en sønn som kalles Heka. Legg merke til likheten i navnet med sfæren Hokhmah som også er ”sønn” av Kether. Heka forbindes med den skapende magi og opererer sammen med Hu som kan oversettes med Guds-ord og med Sia som kan oversettes med Guds-visdom. Vi ser at ikke bare er kvalitetene identiske, selv navnet på sfærene har ord røtter som springer ut fra den samme symbolikken i Egypt. Hokhmah har altså fått navn fra Heka, men også Heku som betyr magi og gjæring i betydningen forvandling. I tillegg er disse begrepene i begge kulturer knyttet til Gudsvisdom og det skapende ord.

La oss ta den neste sfæren når vi først er i gang. Den tredje sfæren heter Binah. Det nærmeste ordet vi kommet til Binah på egyptisk er Benu. Benu er selveste fuglen Phønix, den som oppstår på nytt etter sin egen død, ut av asken frad et bål som har brent den opp. Husker du at Binah var den samme sfæren som vi forbandt med ilden i den 3. stammen i den kinesiske kosmologi? Denne tredje stammen er knyttet til en konsentrerende kvalitet som den kabbalistiske 3. sfæren som er knyttet til det første strukturerende aspekt og er også kaldt Guds-trone. De har sin parallell i den egyptiske forbindelsen med Benu-fuglen og Ben-ben eller det første materielle utrykk i universet, den høyden som først oppstod ut av det kosmiske hav og som alt materielt er fundert på. Dette er tre eksempler som klart og tydelig viser felles trekk både i ordrøtter og meningsinnhold mellom den jødiske kabbalah og egyptologien. Vi ser hermed hvordan kabbalah har røtter i Egypt både i navngiving i begrepdannelse og ide innhold.

Fra fortid til fremtid og ny fysikk
Jeg har i mine studier funnet mangfoldige flere forbindelser som viser hvordan kabbalah representerer en beskrivelse av skapelse og univers som er ganske lik i de fleste av våre eldste kulturer. For meg tyder dette på at mennesker som har nærmet seg de dypere spørsmål har kommet til den samme kilde. Det viser at når mennesket søker en mer enhetlig forståelse, så oppdager de de samme prinsipper og lover. Hvis dette er riktig så skulle den moderne søken etter sannhet slik den kommer til utrykk i vitenskapen også havne på de samme veier. Jeg vil i den siste delen av artikkelen se litt på denne siden av kabbalah.

Først til de fire verdener i livets tre. Disse forbindes med de fire elementer som vi har arvet fra de gamle greske filosofer. Filosofene kom frem til at alt bestod av jord, vann, luft og ild. Moderne fysikk snakker også om fire faser eller aggregat-tilstander; fast stoff, væske, gass og plasma. Disse er besnærende like i sine kvaliteter med de fire elementer i livets tre. La oss se på dem. Fast stoff og jord er begge stabile og kompakte. Vann og væsker og luft og gasser er jo også opplagte relasjoner. Plasma er nok mindre kjent. Det oppstår når man varmer noe ytterligere etter at det har smeltet til væske og også fordampet. Plasma er det som 99 % av universet består av. Det er selve grunntilstanden og den første tilstanden før gasser og væsker oppstod i et langsomt avkjølende univers. Plasma tilhører de høye temperaturers verden og den opprinnelig tilstand. Den opprinnelig tilstand som fortsatt utgjør mesteparten av universet er det som har gitt grunnlaget for gasser, så væsker og tilslutt også fast stoff.

Dette stemmer også med kabbalah sin beskrivelse av de fire verdener. Her beskrives ildverdenen som en utstrålende kraft som er selve opprettholdelsen av skapelses prosessen, luft verdenen er dannelsen av de første arketypiske ideer, vannverdenen er dannelsen av former og jordverdenen er vår fysiske virkelighet.

Dagens fysikere snakker om at universet består av fire krefter: gravitasjon, elektro-magnetisme, og de svake og sterke kjernekreftene. Disse passer også veldig godt inn i forståelsen av de fire verdener. Gravitasjonskraften kan forbindes med den laveste verden. Den forbindes med jorden og de fire elementene. Disse styres av gravitasjon fremfor alt annet.
Elektromagnetismen kan forbindes med vannverdenen. Denne forbindes med magiske krefter og naturens fenomener. Elektromagnetiske krefter er ikke bare sentrale i kommunikasjon og formidling de er også en viktig del av forklaringene som vokser frem i den moderne biologi om morfologiske felt. (5) Dette er felt som både holder levende veseners form, men også er med å styre vekst og forandring i forhold til omgivelsene. (6) Vi kan for enkelhets skyld si at elektriske krefter er som linjer og mer maskuline mens magnetiske felter er omhyllende og feminine. Sammen utgjør de en enhet som har mange paralleller til den gutteaktige, kvikke og kommuniserende energien i den 8. sfæren Hod og den livgivende forvandlende energien i den 7. sfæren Netzach. Det er disse kreftene som styrer elektronenes bane rundt atomet og er med på å gi de ulike atomene de ulike egenskapene de har. Disse sfærene tilhører vannverdenen i livets tre og vi kan si at elektromagnetismen er knyttet til vanntrigonen som vi også forbandt med den magiske verden. Elektrisitet, magnetisme og kjemi tilhører dette nivå. Her skapes den verden vi forholder oss til. Luftverdenen forbindes med de grunnleggende arketypene i kabbalah og med kommunikasjon på dette nivå har vi de svake kjernekreftene. Dette er krefter som danner grunnlaget for de grunnleggende byggeklossene i vårt univers. Disse er blant annet involvert i den radioaktive strålingen. Til slutt har vi i den øverste ildverdenen og de sterke kjernekreftene som holde kvarkene sammen. Kvarkene er de minste bestandeler i universet (foreløpig). Disse ligger til grunn for alt som finnes. De sterke kjernekreftene gir energien ved kjernekraft. Noe mer ildfullt enn den finner vi ikke i naturen annet enn på solen.

Kanskje er likevel den mest slående likheten at man også i fysikken og da spesielt innenfor superstreng-teorien har kommet frem til at universet består av ti dimensjoner. I tillegg til de fire dimensjonene vi kjenner; lengde, bredde, høyde og tid, har vi seks innfoldede dimensjoner. Du kan nærmest tenke deg at om du levde på et papir, om du var to-dimensjonal, så ville du ikke vite at i hvert punkt på arket kunne du både bevege deg oppover og nedover og på skrå i mange retninger ut i fra arket. Du kunne si at i hvert punkt på arket var det innfoldet mange dimensjoner som kunne utfoldes. På samme måte er det i vår virkelighet i hvert punkt tenker vi oss flere dimensjoner som er innfoldet og kan utfoldes (5 og 6).

Også Big Bang-modellen har sterke paralleller til modellene en kabbalist ved navn Isaac Luria som levde for 400 år siden la frem. Det fysikere kaller for Higgs felt, som kort etter begynnelsen på Big Bang ble utsatt for ”spontane symmetri brudd”, noe som resulterte i dannelsen av materie, minner om Luria sin beskrivelse. Han beskriver skapelsen gjennom de opprinnelige kosmiske karr som ikke klarte å holde lyset lenger og sprakk. Dermed oppstod den lavere verden og det materielle, slik de ”spontane symmetri brudd” dannet materien, men Luria legger vekt på hvordan dette igjen skal repareres. Her ser vi også de siste årenes teorier i moderne fysikk som ikke bare snakker om Big Bang som en engangs eksplosjon, men som noe som pulserer ved at det hele vil begynne å trekke seg sammen igjen. De finnes ulike modeller i dagens fysikk, men det er besnærende hvor like mange av dem er de modellene som kabbalister og andre åndelig søkende mennesker har kommet frem. Det viser at det til syvende og sist er menneskets bevissthet som skal danne bilder og modeller av den virkelighet vi forholder oss til.

Det er for meg sannsynlig at disse modellene er der før vi forstår dem, at de lever sitt eget liv i en arketypisk verden. Når vi er rede oppdager vi dem, nærmest som et skolebarn som har visse trinn det skal igjennom og hvor vi kan forutse hva de neste årene vil innebære. Hadde vår kultur startet på nytt og vi hadde fått et nytt skolesystem ville vi sikkert funnet mange fellestrekk i måten vi lærte våre barn å telle og skrive på i det nye og det gamle systemet. De skrittene vi må igjennom i vår utvikling kan kartlegges, og her er det gjort mye spennende forskning (7). Denne viser ikke bare hva vi mennesker har gått igjennom av utviklingstrinn til dags dato, men her legges også opp sannsynlig videre utvikling av samfunnet på grunnlag av utviklingen til enkeltindivider. (8)

Sannsynligheten for at vi er den eneste planeten med menneskelignende vesener er for meg like usannsynlig som at et sandkorn er det eneste på hele stranda eller på alle strender. Naturen har det ikke med å plassere noe helt unikt alene på et sted. Det kan være en variasjon som er unik på et sted, men beslektede planter og dyr er vanlige å finne andre steder. Så jeg synes det er lite sannsynlig at det ikke skal være bevisst liv der ute. Derimot tror jeg vi må utvikle en større grad av global utvikling før vi er klare til å møte dette. Vi er enda for opphengt i nasjonale spørsmål til at vi er modne for en utenomjordisk virkelighet. Når vi er kommet til den nødvendige modning så vil vi se at det vi da blir åpne for alltid har vært der. Det blir som en som mediterer og oppdager en indre verden av harmoni og dyp fred. Denne verden ble jo ikke dannet av denne personen, den var der og har alltid vært der. Den ble bare gjenoppdaget.
Jeg tror den informasjon som vi etterhvert samler i vår kultur som kunnskap som gir grunnlaget for livssyn eller vitenskap har vært der lenge før denne jorden eksisterte.
Selv Big Bang er bare en av mange skapelser av ulike univers i det store metaverset (7). I det store metaverset er informasjonen om alt vi kan tenke oss, om alt som kommer til å bli oppdaget allerede tilstede. Denne informasjonen er ikke bare det som styrer vår kulturutvikling, men den ligger også til grunn for alle prosesser i kjemi og biologi. La meg avslutte med et eksempel som kan illustrere dette.

I livets tre snakker man om 32 stier. Disse kan vandres både inn i og ut av og det gir 64 ulike tilstander. Det samme har vi i den gamle kinesiske lære om de 64 heksagrammer. I genetikken har vi fire basepar som kombineres sammen 3 og 3. En slik kombinasjon kalles et codon og er den minste enhet for informasjon i arvematerialet vårt. Siden vi har fire ulike basepar kan disse kombineres i 64 ulike codoner (4x4x4). Her ser vi hvordan både I ching, kabbalah og genetikken tillegger de ulike muligheter vi har i livet en veldig lik matematikk. Den biologiske skjebne eller den skjebnen som en kinesisk vismann vil tolke eller den sti på livets tre som tilsvarer din utvikling er alle styrt av 8x8 eller 64.

Dette er bare et lite utplukk av mange eksempler som viser hvordan de fundamentale prinsipper er de samme. Mange av dem har vært beskrevet i myter, legender, eventyr og gamle kosmologier og de gjenoppdages i den moderne vitenskap. Min konklusjonen blir at det er mer enhet mellom systemer en ulikhet og det er større sannsynlighet for at vi nærmer oss sannheten når vi finner fellestrekk i ulike gamle og moderne tradisjoner. Det å se en sammenheng, det å få ting til å henge sammen og forenes er noe som både kjennes godt ut og virker forenende og helende.

Referanser

1. Greenberg, Joseph H. 1963, "Languages of Africa," International Journal of American Linguistics, Part II, vol 29, no. 1, 01 january. 2. http://www.ancientscripts.com/protosinaitic.html 3. http://www.archaeology.org/0001/newsbriefs/egypt.html 4 Scheldrake Rupert , 1995, The Presence of the Past: Morphic Resonance & the Habits of Nature , Inner traditions 5 David Bohm, 1980, Wholeness and the Implicate Order, Routledge & Kegan Paul, London, Boston, 6.Lazlo Edvin 2004, Revolusjon i Vitenskapen, Flux forlag. 7 Wilber Ken, 2000, Integral psychology , Shambhala 8 Graves Clare, 1971, Levels of Existence Related to Learning Systems," Paper read at the Ninth Annual Conference of the National Society for Programmed Instruction, Rochester, New York,