Ritualer

Ritualer og kabbalah

Det finnes mange former for ritualer. Noen er beviste andre ubevisste. De ubevisste kan være at man alltid sitter på en fast plass på bussen, og er den ikke ledig føles det ikke helt bra. Noen ritualer er tvangspreget. ”Touch wood” er kanskje det mest kjente. Noen må ta på noe av tre om de har sagt noe, for at det ikke skal gå ”troll i ord”.

I de fleste religioner har man ritualer og for dem som har et religiøst forhold til kabbalah er dette like naturlig som for alle andre som følger en religion. Om det er fast bønn, meditasjon, sang eller bestemte kombinasjoner av ord og bevegelser som gjøres i en kirke eller tempel.

I kabbalah har man ulike nivåer av religion (se egen side). Men de som har kommet langt i sin utvikling og arbeider med det å bli et bedre menneske, hever seg over ulikhet i religion. De er opptatt av at ritualer skal være ekte, skal ha betydning og reflektere enn høyere virkelighet.

Hva er det så som gjør et rituale magisk eller virkningsfullt ? Det som er hemmeligheten kan best forklares gjennom utøvende kunst. Tenk deg en skuespiller, sanger eller musiker. Du hører og ser en forestilling og blir bergtatt. Det er nettopp fordi bevegelsene de gjør er i overensstemmelse med følelsene de føler og tankene de tenker. Om de til og med klarer å forbinde seg med dypere krefter i naturen, slik at de kan skape et øyeblikk av fylt stillhet. Slik stillhet som får alle til å si ”en engel gikk gjennom rommet”, da har de i tillegg til å harmonisere og samkjøre handling, følelse og tanke også vært i stand til å trekke inn ånden.

Første regel er altså at når de ulike delene av oss trekker i samme retning så blir det en større kraft. Det er samme som ”sammen er vi sterke” eller prinsippet i en laser. I en laser beveger alle lysbølgene seg likt og slår da kraftigere.

Den andre regelen er å trekke inn åndskraften. Få frem noe som be-ånder oss, in-spirerer oss eller be-geistrer oss. I all disse ordene bruker vi ånd = spirit = geist. For å klare å inspirere må man ha etablert enn kontakt, ha kultivert, eller programmert sinn og sjel slik at det er lett å knytte seg til en indre oppløftende verden når man ønsker det. Dette kan gjøres på mange måter som bønn og medistasjon for å nevne de mest kjente.

Når dette er gjort kan alt du gjør gjøres magisk. Så lenge du sikrer deg det siste punktet kan du glemme diskusjonen om sort eller hvit magi. Så lenge målet er å inspirere andre eller bidra med noe godt til allmennheten er du trygg.

Men om du bevisst bruker handling, følelse og tanker til å trekke mennesker i din retning, da har du noe å lære om respekten for andre og om å la deres vilje være hellig. Du må lære at de er der de skal, på sin egen vei, i sitt eget tempo, med sine egne valg. Et god bilde når man har noe å lære er at det er et hull eller en bulk i energiene rundt deg. I et hull eller en bulk samler det seg opp ting. Siden du mangler noe her og dermed er svak, vil dette oppleves som ubehagelig. Men dette ubehaget vil stimulere deg til å utvikle de nødvendige indre kvaliteter som skal til for å få bort dette. Slik mener kabbalister at vi alle er på vei mot det å bli bedre mennesker om vi vil det eller ikke.

Alt du gjør kan gjøres magisk. Du kan spise, og være bevisst hver bevegelse. Du kan tenke på alle som har vært involvert i å få maten på ditt bord, fra bonden, til lastebilsjåføren, til kassadamen. For ikke å snakke om alle de former for visdom og kjærlighet i naturens krefter eller vesener som har vært med å skape den. Dette er det Omraam Mikhael Aivanhov kaller Hrani yoga, ernæringens yoga. Du kan lage det til et rituale når du svarer på mail, eller går til jobben. Når du skal legge deg eller stå opp, når du går ut av døren eller kommer hjem.

Alt du gjør bevisst og samstemt er et levende rituale og magisk, alle ritualer som gjøres uten dette, er verdiløse repeteringer som kanskje ingen forstår. Jeg har opplevd å være med på ordenssamfunn og ritualer der man står å leser fra et ark og der ordenes rekkefølge blir viktigere enn meningen som skal bæres. Jeg har opplevd at folk reiser seg opp og ned i kirken ved en feil. Fordi alle følger alle uten å forstå symbolikken. Slike døde ritualer har ingen verdi. Da blir det riktig som bonden sa ” det er bedre å jobbe i åkeren og tenke på Gud enn å være i kirken og tenke på åkeren”.

En måte å skape et godt grunnlag for egne ritualer er å ha et fast sted der du ber eller mediterer. Ditt eget lille ”sanktum”, eller hellige sted. Det kan være et rom med en enkel møblering. Kanskje et stearinlys, et speil, noe røkelse eller rolig inspirerende musikk kan stimulere den rette stemningen for deg ? Er du student og bor trangt kan der være en hylle du setter deg ved når du skal ”arbeide” med deg selv. Her kan du sitte når du leser inspirerende bøker, eller bare være i ro og vende blikket innover. Alle vet at det er fritt å gå på tur i skog og mark her i landet, men det er så mange som har glemt at de også står like fritt til å vandre i sin indre verden. Det er lov bare å sitte der med lukkede øyne, kjenne etter, lytte og se innover. Oppleve at kroppen krever oppmerksomhet enkelte steder eller at den er så avspent at den blir bort og du vandrer inn i sinn og bevissthet. Du kan reise hvor du vil i den ytre verden, innenfra eller til og med ut blant stjerner og planeter. Du kan oppsøke hvem du vil og til og med snakke med dem, kanskje kan denne måten å lette ditt hjerte være måten å endre ett mønster og etablere en bedre form for kontakt med mennesker du sliter med? Du kan også vende oppmerksomheten oppover mot engler eller Gud eller bare helt rent lys. Kanskje vil du bare føle ro og fred, eller kjærlighet. I det øyeblikket du forsøker å føle kjærlighet for alt og alle, så blir den både uselvsikk og du blir helt fylt opp av den. Den indre verden er ubegrenset og utrolig rik. Du trenger ikke bruke noen bestemt teknikk, men kan faktisk lære å gå på egen hånd. Du må bare starte med å vende din oppmerksomhet innover.

Lykke til med dine egne daglige ritualer.